Oddsavisen.com
Don't Miss

Sparing

Sparing vil si at man legger til side en del av den disponible inntekten i stedet for å benytte den til forbruk. Hensikten med å spare penger er først og fremst å opprette kapital til senere bruk. Dette kan for eksempel være for å få nok penger til å kjøpe en ferietur eller fordi man ønsker å ha penger i reserve til uforutsette hendelser. Dersom man er i etableringsfasen er det dessuten nødvendig å spare for å få nok penger til å kjøpe bolig. Man får generelt sett ikke låne penger til boligformål med mindre man har en viss prosent i egenkapital. For å skaffe seg denne egenkapitalen må man nødvendigvis spare penger, og gjerne i lang tid ettersom bolig er en dyr investering.

I tillegg til at sparing i enkelte tilfeller er nødvendig for å kunne kjøpe seg det man har lyst på, vil de fleste spareformer dessuten gi en eller annen grad av positiv avkastning. Hvor stor denne avkastningen er avhenger blant annet av hvilken spareform man ønsker og hvor stort sparebeløpet er. Felles for alle spareformer er imidlertid formålet om at pengene skal vokse – det vil si at man vil sitte igjen med mer penger enn det man startet med.

Hvordan spare penger

Det finnes mange ulike måter å spare penger på og det er viktig å tenke gjennom hva slags behov og ønsker man har før man foretar et valg. Hvilken sparemetode man bør velge avhenger i stor grad av hvor stort beløp man vil spare, hvor langt tidsperspektiv man har og hvor stor risiko man er villig til å ta. Den tryggeste av de vanlige spareformen er sparing i bank mens den mest risikofylte er sparing i aksjefond. Jo mer risikofylt sparingsmetode man velger, jo raskere kan man normalt oppnå beløpet man vil spare til.

Dersom man er usikker på hvilken sparemetode man bør velge kan det være lurt å benytte en av de mange sparekalkulatorene som finnes på nettet. En slik kalkulator vil be om månedlig sparebeløp, startkapital og ønsket sparelengde. Deretter velger man hvor stor risiko man ønsker å ta. Ved hjelp av kalkulatoren får man dermed se hvilken spareform som passer best for det spareformålet man har og hvordan den estimerte sluttsummen varierer ettersom man endrer risiko.

Banksparing

Banksparing er den enkleste og mest vanlige formen for sparing. Denne typen sparing regnes for å være risikofri på grunn av at man på forhånd vet hvilken avkastning man får og at det ikke knyttes noen usikkerhet til spareformen. Banksparing vurderes imidlertid generelt til å være en lite gunstig spareform. Bankrenten er sjelden på et gunstig nivå hvis man tar inflasjon og andre forhold med i betraktingen. Sparing på bankkonto er imidlertid det tryggeste valget og det beste alternativet dersom man trenger pengene etter kort tid.

De ulike bankene tilbyr flere alternativer for banksparing, og hvilket man bør velge avhenger i stor grad av hvor mye og hvor ofte man vil spare, samt hvor raskt man må ha pengene utbetalt. For å finne beste rente på sparekonto kan man for eksempel benytte Finansportalens innskuddskalkulator. Denne blir kontinuerlig oppdatert med renter for alle norske bankinnskudd. Etter at man har angitt nødvendige opplysninger vises en rangert liste over de beste bankene for det aktuelle innskuddet.

BSU-sparing

BSU-sparing, eller boligsparing for ungdom, er en type banksparing for ungdom under 34 år. Denne spareformen gir en ekstra god rente og kommer dessuten med en skattefordel som gjør at BSU-kontoen gir høyere avkastning enn vanlige spareformer. Man kan trekke fra 20 % på skatten, eller opptil 5.000 kroner per år. Man trenger ikke å spare et fast beløp hvert år, men kan selv velge hvor mye man vil spare opptil 25.000 kroner årlig. Dersom man sparer det maksimalt tillatte beløpet på 200.000 kroner kan man totalt sett oppnå et skattefradrag på 40.000 kroner.

Det er viktig å være oppmerksom på at man ikke bør begynne å spare i BSU for tidlig. Dersom man har liten inntekt får man nemlig ikke fullt utbytte av det gunstige skattefradraget. Det kan derfor lønne seg å vente med å spare til man har en større skattbar inntekt. Man kan flytte BSU-kontoen mellom banker et ubegrenset antall ganger, men dersom kontoen avsluttes kan den ikke åpnes på nytt senere. Det stilles en betingelse om at pengene man har spart i BSU må benyttes til boligformål, det vil si kjøp av ny bolig eller nedbetaling av boliglån. Dersom man velger å bryte denne avtalen må man tilbakebetale skattefordelen.

Fondsparing

Sparing i fond er et bra alternativ når man har et langsiktig mål. Generelt anbefales det å investere i fond dersom man har en tidsramme på mer enn to år. Å spare i fond innebærer at man investerer i flere ulike verdipapirer eller aksjer og på denne måten sprer risikoen. Denne spareformen er et godt valg dersom man ønsker god avkastning på sparingen og samtidig er villig til å ta en viss risiko. Det finnes mange ulike fond å velge blant, og hvilket som passer best avhenger i stor grad av ønsket avkastning og tidsperspektiv for sparingen. En fondskalkulator kan bidra med å finne beste fond.

Den vanligste typen for fondssparing er aksjefond. Denne spareformen passer for langsiktig sparing, det vil si minimum 5 år, og har historisk sett en bedre avkastning enn andre langsiktige plasseringer. Risikoen ved aksjefond er imidlertid høyere enn ved andre typer fond. Obligasjonsfond har normalt lavere avkastning enn aksjefond og passer for sparing i en tidsperiode på mindre enn 5 år. Pengemarkedsfond har vanligvis lavere avkastning enn obligasjonsfond, men høyere avkastning enn banksparing. Denne typen fond passer for kortsiktig sparing og gir generelt sett lav risiko.

Dersom man ønsker å spre risikoen kan man gå for et kombinasjonsfond. Et slikt fond kombinerer aksje-, pengemarkeds- og obligasjonsfond. Denne spareformen passer for kortere tidsperspektiv enn 5 år og gir lavere risiko enn aksjefond. Blant de ledende fondsforvalterne i Norge finner man Odin og Storebrand. Både Odin Fondene og Storebrand Fond tilbyr aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond fordelt på både norske, nordiske og globale markeder.

Facebook

Get the Facebook Likebox Slider Pro for WordPress